torsdag 28. november 2013

Auksjon

Ansiktsbehandling hos Koch-parfymerier, verdi 1300,-

I vekene fram mot jul vert det auksjon på Størst Av Alt Er Kjærligheten si Facebookside.
Nye artikler vert lagt ut torsdag ettermiddag og auksjonen varer fram til søndag kl. 22.


I dag vart artiklane under lagt ut, og det er om å gjera å vera på hogget, for her er det mange godbiter altså!


MAC-kniv, Ekobo Design knivblokk og Ekobo Design salatbolle m/ skje, verdi 1500,-


Nor-Varm infrarød gassovn verdi 700,-

Gavekort på Poleringsvask DeLux på Statoil Forus sin flotte og store vaskestasjon verdi 1000,-


Gavekort på Stadionparken i Jåttåvågen/ Hinna Park, verdi 1000,-


Gavekort på Frati på Kvadrat verdi 1500,-


Gavekort på Excess Female på Kvadrat, verdi 2000,-


Du byr på artikkelen ved å legga att kommentar under biletet på facebook - høgaste bud innan klokka 22 går av med seieren.

I uke 49 kan du by på:

  • gåvekort frå Gand Kjøreskole
  • signert Oilerstrøye
  • gåvekort frå GK frisør samt diverse hårartikler
  • manikyr og pedikyr frå Feelgood
  • herrejakke
  • damejakke
  • ansiktsbehandling

I uke 50 kan du by på:
  • MEFA postkasse
  • sjal og smykker
  • MAC kniv, skål og knivblokk
  • 2 x fiskespa fra Happy Hands and Feet
  • manikyr og pedikyr frå Feelgood
  • ansiktsbehandling

All grunn til å følge med her! Du har altså sjansen til å klokka inn heile sju julegåver berre denne veka, kanskje til ein virkelig god pris også. Samtidig så støtter du Størst av alt er kjærligheten. Ei gåve til deg og ei gåve til Renate, vinn-vinn!


Helsing Eli for Størst av alt er kjærligheten

tirsdag 12. november 2013

Endring

Foto: Kenneth Sivertsen








































Å være kreftsyk innebærer hele tiden endringer. Jeg har blitt flink til å omstille meg, jeg har faktisk ikke noe valg. En dag kan formen være på topp, mens dagen etterpå ligger jeg strekk ut på sofaen. Vi prøver å legge planer, men alt vi planlegger er forbeholdt at jeg er i form. Det er dagens, eller timens form som avgjør om planene kan gjennomføres.

Noen måneder før min andre operasjon (les mer i innlegget om sykdomsforløpet) ble jeg informert om at det var umulig å operere meg igjen. Plutselig mottar jeg kontrabeskjed og må omstille meg og dra til Bergen for operasjon likevel. Jeg var innlagt i 14 dager og ble deretter hjelpeavhengig i flere måneder med hjemmehjelp. Årsaken til at de ombestemte seg er uviss, men de forklarte at det skyldes min unge alder.

Jeg har prøvd en rekke forskjellige cellegiftkurer, felles for de alle er at de enten ikke har fungert eller at jeg plutselig har fått en allergisk reaksjon og ikke har noe annet valg enn å kutte dem ut. Igjen blir jeg tvunget til å tenke nytt og annerledes.

Nå er vi igjen i endring…


Foto: Kenneth Sivertsen







































Etter besøket i Tyskland har jeg fått beskjed om at ting har forandret seg i fra forrige bilde. Cyberknife har avgjort at på nåværende tidspunkt vil det ikke være hensiktsmessig å gjøre noe. Nå som situasjonen har endret seg er vi altså nødt til å se på andre alternativ enn Cyberknife. Men, heldigvis, når noen dører lukkes åpnes det nye. Det alternativet som står høyest på listen akkurat nå er regional kjemoterapi. Dette har alltid vært et interessant valg, men det ble opprinnelig ikke vurdert grunnet de høye kostnadene. Nå drømmer jeg om at det alikevel kan være mulig. Det er blitt samlet inn over 330 000 kr til behandling, og det er jo bare helt uvirkelig! Jeg er så ufattelig takknemlig for alle bidragene som har kommet inn, det er vanskelig for meg å begripe at givergleden er så stor. Til nå har noe av pengene blitt brukt til vår første reise til Tyskland og DNA test. (6500 euro for bare blodprøven.)

Medias Klinikum i Tyskland anbefaler fire behandlinger med regional kjemoterapi, hver behandling koster ca. 20.000 euro. Dersom første behandling har effekt går man videre, og hvis jeg har råd til to behandlinger tenker jeg at det er det bedre enn ingen. Men, denne behandlingen gjør meg mye mer nervøs enn Cyberknife, risikoen er større! Man legges inn på sykehus for 10 dager, og man må i narkose. Jeg har gått mange runder med meg selv, Kenneth og de nærmeste. Avgjørelsen er det jeg som må ta... Jeg skulle inderlig ønske at det var annerledes, at noen kunne fortelle meg hva jeg burde gjøre, hva som vil være det riktige valget å ta. Dessverre er det ikke slik. Før noe blir bestemt venter vi fremdeles på svar fra DNA testen. Denne kan fortelle hvilken type cellegift kreften vil respondere på. I tillegg venter vi på svar fra sykehus i London og Hamburg som vi er i dialog med. Så vi er fremdeles i ventemodus, ingen avgjørelse er tatt ennå. 


I mens er det viktig å kunne nyte de gode dagene jeg har, og leve så normalt som mulig. Nå gleder jeg meg til familiedagen (les mer i innlegget om familiedagen) førstkommende søndag, og håper så mange som mulig har anledning til å komme og være sammen med oss denne dagen. Innsamlingen fortsetter mot nye mål. Både familiedagen og den ukentlige auksjonen (Størst av alt er kjærligheten på facebook) er ledd i kronerullingen, og gir Størst av alt er kjærligheten anledning til å gi opplevelser og gevinster i retur til de som støtter saken.

Klem fra Renate
 

Samarbeidspartnere


Det er så mange flotte bedrifter her i Rogaland som har støtta Størst av alt er kjærligheten, dei har alle støtta på sin måte og saman har dei bidratt til at Renate har hatt sin første tur til Tyskland.

I tilfeldig rekkefølge presenterer me firmalogo med link til heimesida, dette innlegget blir fortløpande oppdatert ettersom nye samarbeidspartnarar bidrar. Link til dette innlegget finn du på høgre sida i bloggen.

Me har dessverre ikkje logo til Det Lille Ekstra som har bidratt med nydelige smykker. Men om du følger denne linken kjem du til facebooksida.

Bertel O. Steen - Rogaland


Rema 1000 Ganddal


Joker Sandved


Link til heimeside

Link til blogg

Link til heimeside

Link til facebookside

Link til facebookside

Link til heimeside

Link til heimeside


Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside

Link til heimeside


Link til heimeside

Link til heimeside

Link til facebookside
Legg til bildetekst
Link til heimeside
Link til heimeside
Link til heimeside
Link til heimeside
Link til heimeside
Link til heimeside
Legg til bildetekst
Legg til bildetekst

Helsing Eli for Størst av alt er kjærligheten

lørdag 9. november 2013

Familiedag 17. november

Det blir ansiktsmaling på familiedagen, les mer om Ansiktsmaler her


Synest du av og til at søndager er litt grå og kjedelige dager?
Då har me ein kjempe idé til deg... ta turen på FAMILIEDAGEN til Størst av alt er kjærligheten.

Datoen du lyt reservera er søndag 17. november.
Staden du vil vera på er Ganddal Bydelshus.
Klokkeslettet då moroa starter er kl. 15:00.

No lurer du gjerne på kva me kan frista med av aktiviteter på ein slik familiedag?
Det vert høve til å kjøpa ein glittertatovering til dei håpefulle over fem år frå Ansiktsmaler.no, for dei som er litt yngre (men må vera minst tre år) så kan ein kjøpa ansiktsmaling. Det er profesjonell ansiktsmaler som kjem, du kan lesa referanser her.

I tillegg fristar me med hesteridning, lykkehjul, fisking med premier samt loddsalg med premier til liten og stor, også til ho mor.


Via


Det blir salg av deilige kaker, lapper, pølser i brød eller lompe, brus og kaffi.
Utover dette kan me garantera meget god stemning!

Med andre ord så er det mange gode grunner til å ta turen og tilbringa nokre timar med oss denne søndagen. Og du, ta gjerne med naboen, tanta di, mormor, morfar, farmor og farfar, kjæresten, borna, naboborna, klassekamerater, kolleger, dei i barnehagen, han på Rema'en... Ikkje vær flaue, ta dei med!

All inntekt går uavkorta til Størst av alt er kjærligheten.

Lurer du på noko? Skriv inn spørsmålet ditt i kommentarfeltet under her, eller henvend deg til arrangementet på facebook ved å følgja denne linken.

Håper å sjå nettopp DEG der!


Klem Eli for Størst av alt er kjærligheten


tirsdag 5. november 2013

Pårørende...

Foto: Guro Hansen





For meg personlig er ordet pårørende både et vanskelig og negativt ladet ord.
Negativt i den forstand at det er et ord jeg forbinder med sorg og tristhet. Som regel er ordet forbundet med død, ulykke eller sykdom. Det er ingen glede over ordet. En pårørende blir aldri varslet om noen har vunnet OL gull eller toppremien i Lotto.

Ordet er blitt spesielt vanskelig fordi jeg selv ble en pårørende en septemberdag i 2010. Renate hadde fått kreft, og med ett var jeg en pårørende…
Jeg valgte ikke å bli en pårørende!
Jeg ønsket ikke å være en pårørende!
Det eneste jeg ønsket var å være kjæresten til Renate!

Fra å være et nyforelsket par og gjøre normale kjæresteting som å gå på kino, lage middag sammen, gå på trening, skulle vi nå få en helt ny hverdag og nye utfordninger! Plutselig dreide vår verden seg om sykehus, cellegift, sykdom, oppkast, smerter og alt annet dritt som hører med. Det finnes ingen pårørendeskole en kan gå på for å lære hva en pårørende er eller hva en pårørende skal gjøre.

Hva forventes av en pårørende?
Hva er en god pårørende?
Passer alle til å være en pårørende?

Mange spørsmål … Få svar egentlig. Man må bare gjøre så godt en kan. Støtte, bry seg om, trøste, oppmuntre, være der, godta situasjonen, være den sterke. Som pårørende får man se baksiden. Når Renate er i form, blid og glad, når humøret er på topp og alt er bare godt og fint, det er da de fleste treffer Renate. Det er da hun har overskudd til å komme seg opp av sofaen eller senga, og kan være sosial og ønsket om å leve og nyte er sterkt. Dette er gode dager for Renate og hun nyter dem til fulle, faktisk så mye mange ganger at hun vet at det vil koste. Hun trenger disse dagene. Hun fortjener dem!


Foto: Guro Hansen







































Dagene som er helt jævlige, blir sjelden vist fram! Når hun er sengeliggende hele dagen, jeg må kjempe for at hun skal få i seg noe mat eller i det minste noe vann. Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer hjem fra jobb, det er enten eller. En helt normal kveld kan plutselig ende opp på sykehus med allergiske reaksjoner eller magesmerter. Vi vet aldri… Dette er vanskelige og tøffe dager. 

Har ikke tall på hvor mange bøtter med oppkast jeg har tatt, eller hvor mange ganger jeg har sett Renate ha så store smerter at hun regelrett ønsker å dø! Det er helt forferdelig. Et eksempel er etter operasjonen i Bergen. Renate ligger med åpen buk og legen spør om jeg vil gå ut eller se på når de skifter bandasje i buken. Jeg velger å bli. Det gjør jeg ALDRI igjen! Å se rett ned i magen på den du elsker… Kjøtt, tarmer og blod, de drar ut flere meter med gassbind i fra buken, det gjør noe med deg...!

For meg har det hele tiden alltid vært naturlig å si VI. VI skal på sykehus, VI skal ta cellegift, VI skal på utredning, VI skal … Vi er to om å kjempe, vi er to som går gjennom dette sammen! Men den største jobben gjør jo helt klart Renate selv. På en måte blir jeg også tilskueren, den som står på sidelinjen og heier på fighteren som kjemper alt hva kroppen kan tåle!
 
Men du kjemper ikke alene, Renate. Jeg vil ALLTID stå ved din side! Uansett! Always! Det er ikke tvil om at alt vi har gått gjennom har styrket vårt forhold. Som en kompis jeg nettopp traff, sa det så godt: YOU NEVER WALK ALONE!!!! Veldig mye sant i dette. Vi har så mange rundt oss som støtter og bryr seg om oss, kjente som ukjente. Det varmer. Tusen takk for all hjelp vi har fått og får. Det betyr utrolig mye! Uten dere hadde vi ikke klart dette!

Mange har skrevet flotte ord, og sagt mye fint om Renate, og jeg kunne ikke vært mer enig i alt! Jeg er så stolt av deg, og så lykkelig sammen med deg, så utrolig glad i deg! Elsker deg så utrolig høyt! Du betyr ALT for meg! Takk for at DU fins! Du er min sjelevenn og bestevenn!

Realistisk sett vet jeg at en dag kommer jeg til å miste Engelen min! Det er vanskelig å både tenke på dette, og akseptere dette! Vite det at en dag skal jeg aldri mere høre den deilige latteren din, aldri kjenne varmen din, aldri ta på deg igjen, aldri…

Renate tenker og bekymrer seg mye om hva som skjer den dagen hun ikke lenger vil være her! Den største bekymringen er selvfølgelig hennes sønn, Marcus. Hun sier så ofte at jeg må ta vare på Marcus, være der for han, hjelpe han! Hun bekymrer seg stort for hva som skal skje med meg... Kan jeg sitte med huset? Penger, lån og testament? Som det fantastiske, gode og omsorgsfulle menneske du er, har du til og med allerede tenkt ut hvem jeg burde være sammen med når du faller fra! Må jo være vondt for deg å si det? Det er i hvert fall vondt for meg å høre deg si det! Du vil meg det beste og ønsker at jeg skal ha det godt!

Å være en pårørende er ingen 7-15 jobb, ingen walk in the park! Det er tårer, sinne, latter, fortvilelse, utmattelse. Jeg blir psykisk og fysisk sliten, alle følelser og tanker som raser gjennom hodet hver dag. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si, gjøre eller hvordan jeg skal takle det. Jeg verdsetter de gode dagene, og setter pris på livet! På en måte er det rart å si det, men jeg har aldri vært lykkeligere enn det jeg er nå! Livet er godt og fantastisk, men fremtiden er usikker…


Foto: Guro Hansen

 





































Dag Otto Lauritzen sier det så fint; ”Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid”. For jeg har fremdeles håp, at du Renate skal være her hos meg i mange, mange gode år til.

I love you
for all that you are
all that you have been
and all you’re yet to be

ONE LOVE

Din Kenneth

fredag 1. november 2013

Ord av kjærlighet


Foto: Guro Hansen


Jeg mottar så utrolig mange flotte ord for tiden, kommentarer på Facebook, meldinger i innboksen og på mobil... Jeg er imponert over hvor flinke folk er til å ta kontakt, for jeg vet at det ikke alltid er like enkelt å gjøre det når noen står oppi den sitasjonen som jeg nå gjør. Jeg har opplevd å stå på den andre siden også, og det kan være fryktelig vanskelig. Man vet ikke hva som er de rette tingene å gjøre eller si. Frykten for å si noe sårende eller galt fører kanskje til at man velger å la være å si noe i det hele tatt…
Det er klart at jeg har opplevd begge deler, at folk som stod meg nær har trukket seg lenger og lenger vekk, man mister kontakten. Folk som ser deg men velger å gå en annen vei, kanskje fordi de syns det blir for vanskelig å vite hva man skal prate om. Heldigvis er ikke dette mange.

Jeg er utrolig glad for alle henvendelsene jeg får. Hver eneste melding gir meg styrke og håp. Det er ikke alltid at jeg har mulighet til å svare på alle sammen, det krever iblant for mye, men vit at jeg leser og setter pris på alle og enhver.  Det blir som en slags medisin for meg, en vitamininnsprøytning. De dagene som kanskje er litt tunge, blir så mye bedre når jeg leser alt det flotte som folk skriver til meg.

Jeg er så heldig å ha en venninne, Janne Terese Gausel, som er utrolig flink til å dikte.. Jeg har fått to dikt av henne nylig som jeg ønsker å få dele med dere, de er rett og slett så vakre, de gjør noe med meg når jeg leser de, og jeg blir aldri lei av å lese, om igjen, og om igjen! Tusen takk Janne for at du har skapt disse diktene, de betyr mye for meg!



Jeg skulle ønske jeg kunne male… jeg skulle malt deg oppå en gullstol og latt vinden streife ditt kinn.
Latt solen tørke opp dine tårer og sluppet varmen inn.
Jeg skulle ønske jeg kunne male…deg, og dine nærmeste skulle få opplevd glede.
Den som du selv i mange år selv har latt seg sprede.
Du har ett stort hjerte og har alltid vært en ekte kvinne,
Føles så urettferdig at du har fått kreft... vi ønsker alle at den skal forsvinne.
Jeg skulle ønske jeg kunne male… jeg skulle malt deg liggende på en solfyllt blomstereng sammen med dine kjære,
Skulle malt bort alt det tunge dere må nå bære.
Jeg skulle ønske at jeg kunne male… malt deg frisk fra sykdom og sorg.
Malt ett hinder for kreften… en gigantisk borg.
Den hadde aldri fått sluppet inn til deg.
Men det eneste jeg kan gi… er en klem fra meg.



Foto: Guro Hansen



Til Renate og hennes engler!

Som et tre står du støtt med røttene dine plantet ned i jorden. Du suger til deg livet som blir vannet av regnet. Hver dråpe behøver du for å leve, for mange av dine greiner begynner å visne.
Om våren blomstrer du på tross av at blomstene ikke spirer på alle dine greiner. Fugler bygger reder på deg, og vi hører munter fuglesang.
Om sommeren kjenner du varmen fra solen, og gir menneskene en betryggende skygge når varmen tar overhånd. Du forsøker å klamre deg til de siste dråpene med vann, mens dine engler vanner deg i varmen. Uten dem får du ikke vann.
Om høsten står du fremdeles rak i ryggen når dine blader faller på bakken. Men fordi du er så god, så plukker dine engler opp alle de bladene som de kan for deg.
Om vinteren fryser du… men dine venner slår ring rundt deg og varmer deg. Noen av de ødelagte greinene faller på bakken. Dine nærmeste plukker dem fra bakken, og nekter å gi deg opp. Men en ting kan de ikke hjelpe deg med… det er hva som skjer nede i røttene dine. Smerten du føler, sykdommen som panisk sprer seg til andre greiner.
Men dine engler står stødig sammen… prøver å dytte din stamme slik at den står oppreist igjen, roper om hjelp slik at mennesker igjen skal få oppleve dine frukter, fugler skal forsette å bygge reder på dine greiner…. Synger i sammen om livet og drømmen om hjelp. Mennesker strømmer til og er med å dytte… litt om litt. Dine engler sprer sine vinger rundt deg… rundt stammen, rundt dine greiner og dine frodige farger om sommeren. De er dine engler, nettopp fordi du er deres.
De sprer sin kjærlighet utover til andre…
For størst av alt er kjærligheten.