mandag 5. mai 2014

Utfordrende måneder!

Det har vært noen veldig utfordrende måneder i det siste. Har tilsammen tilbragt over 2 måneder på sykehuset.. 
Det hele startet med feber og infeksjon i stentene som var innlagt, så de fjernet dem.
Jeg må ha utvendig kateter midlertidig til infeksjonen er borte. 

På fredag 7 mars drog jeg hjem på perm med et håp om at helgen kunne bli som jeg hadde planlagt, og at jeg ikke skulle ha for mye smerter. Hele den herlige jentegjengen min skulle feire min 35 års dag med champagnelunsj på Sabi Sushi. 
Jeg klarte å være der i 2 timer, men da ble smertene uutholdelige, så jeg måtte bare dra på sykehuset. Men jeg storkoste meg de timene jeg fikk sammen med mine beste venninner. Måtte tørke noen tårer når jeg gikk, ble så lei meg.





Ellers på sykehuset gikk jeg gjennom mye utredning: Siden gastrolegene skulle utrede meg ble det ny CT. Utifra denne trodde de det var i tykktarmen problemet lå. Så jeg ble lagt i narkose, mens de sjekket hele tykktarmen med kamera. Der fant de ingenting. Så dagen etter var det tynntarmen som skulle sjekkes. Da måtte jeg om morningen drikke forferdelig ekkel kontrastvæske, og det ble tatt 3 røntgenbilder i løpet av dagen for å sjekke hvordan væsken oppførte seg i flere deler i tynntarmen. Siden dette var en fredag, og ingenting blir gjort i løpet av helga fikk jeg perm igjen.

Men jeg hadde så utrolig vondt i magen hele helga. Vi var i middagsbesøk på lørdagen, jeg klarte meg utrolig bra til tross for mye vondt. Mine venner tar så godt vare på meg, der kan jeg ligge godt på sofaen og slappe av. 






Søndagen startet bra, uten smerter, så da var vi i selskap en liten stund på søndag hos min bror. Det er så deilig å få kose med lille tantegullet mitt. ❤️
 Etterhvert på ettermiddagen ble igjen smertene uutholdelige så vi drog rett på sykehus.




Mandag morgen kom gastrolegen for å prate med meg. Han er så utrolig snill og hyggelig. Viser mye omsorg, holder meg på armen, skryter hvor flink jeg er til å mestre situasjonen min etc. 

Beskjeden var dog ikke så hyggelig, det har også spredt seg til flere deler av tynntarmen, derfor jeg sliter så ekstremt med magesmerter. Så de bestemte seg for å operere meg, gjøre en bypass operasjon. Dette skulle bli gjort straks, men jeg ble uheldigvis syk med høy feber og crp. Så operasjonen ble utsatt en uke. Imens ble jeg liggende på sykehuset grunnet smertene, og jeg måtte få mye smertestillende.

Operasjonen var heldigvis vellykket. Men jeg sleit natten etterpå noe forferdelig da epiduralen ikke fungerte, så det var en natt i helvete. Neste dag la de inn ny, og da ble det straks bedre.


Det ble et ufattelig langt sykehus opphold på meg med mange nedturer og noen oppturer. Besøkene jeg orket å ha innimellom hjalp på. 









Men skal ikke legge skjul på at det har vært tøft. Ble veldig deprimert på slutten. Kjenner mye på frykten om at jeg ikke skal komme meg ovenpå igjen, at jeg ikke skal få gode dager.
I påsken kjente jeg at det var på tide å komme meg hjem. Men jeg ligger fremdeles hjemme på sofaen uten krefter og energi. Helt pyton.




Håper hver dag at det skal bli litt bedre. Har en tur til københavn vi skal på i slutten av mai som jeg må bygge meg opp til. Krysser fingrene for at det blir noe av. 




Stor klem fra Renate