Renate

Foto:Guro Hansen

Renate er 34 år. Mor til Marcus. Kjæresten og kona til Kenneth.
Renate er søster, tante, datter, svigerdatter, svigerinne og venninne.
Renate er matmor til Tinka, Tess og Simba.

Renate har uhelbredelig eggstokkreft med spredning, og er gitt opp av norsk helsevesen.


Brutalt.

Det finnes håp om livsforlengende behandling.
Ingen kur, men livsforlengende behandling og håp om høyere livskvalitet og mindre smerter.
Håpet heter CyberKnife og er en type konsentrert strålebehandling, uten smerter og bivirkninger for pasienten.

Men håpet har en pris.
Denne maskinen finnes ikke i Skandinavia.
Via Helseservice finnes tilbudet om CyberKnife i England, Tyskland og Tyrkia.

For å kjøpe håp og tid har Renate's nærmeste gått sammen for å starte en kronerulling.  Kontonummer 3250.24.89460 er etablert i denne anledning. Det vil bli arrangert aktivitetsdag, auksjoner, loddsalg... Som et ledd er bloggen "Størst av alt er kjærligheten" etablert. Her kan du lese mer om Renate, om sykdommen, behandlingen og livet som uhelbredelig kreftsyk.

Foto: Guro Hansen

Renate er tvunget til å gi slipp på fremtiden sin, hun har mistet kontrollen over eget liv. Kontrasten er stor mellom nedturer og oppturer. Det å klare å gå på butikken for å handle, lufte hundene sine eller rett og slett å ta oppvasken er aktiviteter Renate setter stor pris på å klare. Hverdagsting som vi alle tar for gitt.

Sykdommen suger energien ut av kroppen med store smerter og sterk medisinering. Den gjør at Renate mister seg selv, personligheten sin og alt som gjør henne til en kvinne. Renate som er en brennende engasjert dame, som har sterke meninger, som er lidenskapelig, tydelig, sterk og glødende mister seg selv. Det finnes ikke nok energi i kroppen til å mobilisere engasjement. De få gangene hun kjenner at engasjementet tar tak løfter henne opp i lykkerus. Andre dager gjør smertene henne så utmattet at tanken på å ta en dusj er ugjennomførbar.

Foto: Guro Hansen

Kjærligheten er intens på lånt tid. Kenneth er Renates hverdagsengel. At noe skal hende med Kenneth gir Renate sterk angst.  Kenneth handler, lager middag, tar oppvasken, oppmuntrer, elsker, støtter, varmer. Kenneth er der, han er varm, nær, ydmyk og trygg. Det er vondt å være tvunget til et pasient / pleier forhold med sin ektemann. Renate lar ikke de negative følelsene ta overhånd, bitterhet og selvmedlidenhet kunne lett dominert hverdagen, og selv om sommeren 2013 var svært tung med depresjon i tillegg til sykdommen står Renate imponerende sterk, som en bauta. Likevel er man alene om de verste tankene, vissheten om hva som skal komme, seigpiningen, måten å dø på. Det er nettene som er verst.

Via

Det er de nærmeste som holder Renate oppe. Hundene får henne ut av senga hver dag, om hun så må gå krokbøyd som en 90 åring gjennomføres lufteturen. Noen ganger er hun så dårlig at hun må legge seg rett ned på bakken. Sykdommen endrer valgene man har og tar. Det handler om leve, hver dag, være i nuet. For Renate kan ikke lenger planlegge. Hun er åpen og tolerant, luker vekk ubetydeligheter. En naturlig konsekvens av sykdommen er en overveldende oppmerksomhet fra omverden. Mange velmenende råd blir gitt om alt fra kosthold til bøker og medisinering. Og mange ønsker å hjelp til. Det er vanskelig! Vanskelig å ta i mot hjelp med vissheten om at man antageligvis ikke kan hjelpe tilbake.

Eli for Renate